Løftet dere aldri fikk se...

107858-22

Siste sending av "Skal vi danse", sesong 2, er nå overstått. Derfor blir dette siste posting i denne bloggen, men som en liten takk for all støtte fra alle dere til alle oss deltakere legger jeg ut en bildeserie Preben (en av gutta som jobbet backstage) og jeg tok på finaledagen. Bildet over ble tatt av Preben, og viser undertegnede i ferd med å løfte Therese. Bilder av de andre deltakerne, og litt mer av alt som skjedde på den lange og begivenhetsrike dagen, finner du her. Hele bildeserien kan også vises som et lysbildeshow på skjermen.

Glem ikke å følge med på neste sesong, og heng gjerne med over til newth.net/eirik, hvor jeg har min vanlige blogg. :-)

På 20 sekunder...

- går en lysstråle seks millioner kilometer
- øker Jordas befolkning med 40 verdensborgere
- vokser håret ditt 0,00011 millimeter
- skal åtte utstemte vise at de fremdeles husker gamle takter

Vår dans er quickstep - hopp og sprett og tjo og hei. Vi ses på fredag? :-)

Tips til Kristian: ikke gjør en Jerry-paso

Herr Springer røk ut, høyst fortjent i mine øyne, etter dette. ;-)

Herlig bilde...

...av Therese og meg i avslutningen av cha-chaen, tatt av Eirik Helland Urke. Han var tydeligvis svært strategisk plassert. :-)

Ellers var jeg en tur oppom Dansefabrikken idag for å sjekke ut folket. Må si det var veldig merkelig å være der uten å skulle på trening, men det var også kjempehyggelig å få en prat med de gjenværende. La igjen noen hjemmebakte havrekjeks (bakt etter Elisabeths fantastiske oppskrift), slik at folket fikk noe å styrke seg på. Det trenger de!

Ballrom dancing made a man of me

Svarene fra nettmøtet idag finner dere her - vi gjorde vårt beste for å svare på så mange spørsmål som mulig. De av dere som har hatt sjansen til å høre på Radio 1 eller Kanal24 idag, vil også ha fått med dere et par av våre avslutningsintervjuer. Therese kommer også til å blogge om dette, antagelig med bilde. :-)

For ikke å være altfor kjip med virkemidlene i bloggen, legger jeg inn en peker til YouTube-videoen av utrolig kårni "Ballroom dancing" av Paul McCartney. Refrenget inneholder linjen "Ballrom dancing made a man of me", og det vil noen kanskje si er veldig passende for anledningen... :-)



Snipp, snapp, snute...

Så var det vår tur til å gjøre det 9 av 10 par i denne konkurransen må gjøre før eller siden: ryke ut. Takk til alle dere som støttet oss med SMSer, emailer, bloggkommentarer og stemmer. Jeg vet at noen av dere brukte mye penger, og håper at dere fikk valuta for dem. :-) For egen del vil jeg også takke Therese for den fantastiske innsatsen hun har gjort de siste par månedene, til Jorunn som har levd med en ektemann som har vært fraværende store deler av døgnet alt for lenge og til alle venner og bekjente som har støttet og stilt opp på ulike måter. Dere vet hvem dere er.

Jeg er fornøyd med innsatsen igår - selvsagt var ikke bounce, hoftearbeid og armbevegelser der de burde være - men det hadde jeg heller ikke forventet etter de mye omtalte fem treningsdagene. Avgjørelsen er jeg også tilfreds med. At jeg skulle nå så langt i en dansekonkurranse er langt mer enn jeg hadde forventet, og at det i tillegg skjedde etter å ha fått rimelig oppmuntrende kommentarer fra tre av fire dommere, se det var jo ren bonus.

Nei, jeg hadde ikke regnet med å henge med mye lenger. Tross alt begynner feltet virkelig å tetne til nå: Kristian og Bettan var helt rå i kveld, og sant og si var flesteparten av resten ikke stort dårligere i mine øyne. De avsluttende rundene skal bli beinharde for deltakerne, og veldig spennende for oss tilskuere. Jeg har mine favoritter, men etter å ha sett hva som skjedde med mine forrige favoritter (Ingar og Gyda) tør jeg ikke si hvem de er. :-)

107858-21

Det mest frustrerende med å være med i "Skal vi danse" har hele tiden vært følelsen av bare å få en smakebit av danser jeg kunne tenke meg å lære ordentlig. Derfor er det svært sannsynlig at jeg gjør som så mange andre tidligere deltakere i "Skal vi danse", og begynner på dansekurs. Treningen følger jeg definitivt opp - allerede på mandag er det fullt kjør i mitt lokale Jimu.

Jeg ser at det er flere som gjerne vil at jeg fortsetter å blogge her, og det kan nok hende at det dukker opp noen postinger. Men siden jeg allerede har en forfatterblogg og en radioblogg (for mitt radioprogram Superstreng på Kanal24) som jeg har holdt på med lenge, og det jo er mest forfatter og radioprogramleder jeg kommer til å være fremover, blir det mest blogging der. :-)

Allan Frias: et idol for meg også

107858-20I en kommentar til forrige posting er det en som nevner den store, kraftige danseren fra sesong 1 av "So You Think You Can Dance", den kule amerikanske originalen bak TVNorges "Dansefeber". Allan Frias, som han heter i virkeligheten, gjorde også stort inntrykk på meg da jeg fulgte serien. Det var noe eget ved å se en fyr som er bygd som et kjøleskap hive seg rundt på scenen i hip-hop og andre stilarter, og selv om dommerne tidlig gjorde det klart at han ikke kom til å nå finalen fordi han ikke hadde fysikk til alle dansene (hmm... det lyder merkelig kjent), gikk han på med krum hals og godt humør. Frias er blitt et idol for mange og har fortsatt å undervise etterpå, noe bl.a. dette klippet fra Youtube viser. :

Jeg har jo ikke brøkdelen av talentet hans, men jeg kan kjenne meg igjen i det å være en stor mann som gjør noe som vanligvis gjøres av slanke mennesker. Å flytte en kropp på hundre kilo rundt på dansegulvet er mye vanskeligere enn å flytte en kropp på søtti, av en enkel grunn: treghet. Nei, jeg snakker ikke om sein reaksjonsevne, men om det fysiske fenomenet treghet, definert som et legemes motstand mot å endre sin bevegelse. Enkelt sagt: en kropp som veier 50 % mer, vil også ha 50 % større treghet, noe som i sin tur betyr at man må bruke 50 % større kraft for å starte eller stanse bevegelsen. På dansegulvet betyr disse prosentene mye, og selv om man kan gjøre opp for noe av det med trening betyr det at man rett og slett ikke rekker å gjøre visse ting raskt nok.

Samba-koreografien dere vil se i morgen mangler blant annet et veldig fint dansetrinn som jeg gjerne skulle ha vist fram, men som jeg bare ikke kunne snu meg raskt nok rundt til å få til. Det relevante faguttrykket her er treghetsmoment, eller motstanden en gjenstand yter når man forsøker å endre på rotasjonshastigheten. Med andre ord: kraften man trenger å bruke for å starte og stoppe et spinn øker med vekten. Nei, dette er ikke et forsøk på å bortforklare mine manglende evner som danser, men Eirik i fysikkforelesningsmodus en sen torsdagskveld. Så er det snart leggetid, for imorgen blir en lang og spennende dag. Jeg skal være i studio i Nydalen klokka 12, og er på like etter 20 sammen med Therese. ;-)

Oksygen er ikke stimulerende nok, tydeligvis...

Dårlig dag idag. Snufsing og hosting, vonde ledd, slitne muskler. Merkes at det er gått nesten åtte uker så å si uten en eneste fridag fra treningen. Det gjør tydeligvis sitt med immunforsvaret, uansett hvor mye kosttilskudd man propper i seg. Dermed ble det bare halvannen times trening idag. :-(

Men imorgen er det på'n igjen klokka 08:00, med pågangsmot og godt humør. For det skal bli samba på fredag, koste hva det koste vil. :-)

Strategiske valg



Det er flere ting man kan gjøre for å komme videre i en dansekonkurranse når det dansetekniske ikke er nok i seg selv. I forrige ukes "Dancing with the Stars" (USA-versjonen av "Skal vi danse") satset trash-TV-kongen Jerry Springer og hans dansepartner Kym Johnson på staffasje og gjøgleri. Etter bare to dager med sambatrening kan selv jeg se at det ikke akkurat er dansingen som står i fokus. Nei, dette er ikke en strategi Therese og jeg kommer til å følge på fredag, selv om det kan gi god uttelling (Springer gikk videre :-)

Wow!

107858-18

Så var team Newth/Cleve videre igjen, og nok en gang må jeg takke alle dere som stemte oss videre. Bildet over er tatt i pausen, før jeg visste hvordan det var gått (større versjon).

Det minst trivelige ved denne konkurransen er å gå videre på bekostning av noen andre, og denne gangen var det for sikkerhets skyld min egen personlige favoritt som røk ut. Ingar er en kjernekar, som bl.a. ga meg gode råd om hvordan jeg kunne unngå å la premierenervene ta overhånd igjen. Igår fikk jeg god nytte av rådene hans: jeg var med gjennom hele dansen, og følte meg i det hele tatt så god som jeg kan håpe på å bli på fem dager (i praksis skjer innlæringen fra lørdag til onsdag). At Ingar var misfornøyd med egen innsats (noe jeg ikke skjønner - jeg syns ha så råflott ut), viser vel at selv de beste kan merke presset når man skal ut på parketten og prestere for mer enn 600 000 seere.

Det var tydelig at publikum var sjokkert over utfallet, og at enkelte til og med tar det ille opp (tips til den som vil beholde roen i slike situasjoner: ikke les kommentarene etter avisartikler ;-). Til det er det vel bare å si at vi som er med kan også bli temmelig forvirret av stemmegivningen. Nei, jeg skjønner ikke hvorfor seerne ikke ville ha med Ingar videre, eller hvorfor dommerne ikke belønnet meg for at jeg denne gangen faktisk gjennomførte koreografien, holdt takten og hadde blikket. Men slik er nå spillet, og vi som deltar får bare slå oss til ro med at dette først og fremst er et underholdningsprogram hvor alt kan skje. Og uansett hvem av oss som ryker neste fredag, er vi alle vinnere. Det er enormt imponerende å se hvor langt vi er kommet på noen uker. Eller hva?

Om et par timer er det bare å hive seg på sykkelen, tråkke opp til Dansefabrikken og begynne på fem intense dager i sambaens tegn. Som vanlig har jeg googlet dansen, for å være sikker på å ta med meg riktige sko (høghæla til latin, lakksko til standard). :-)

Best uten ball

Ikveld er det mulig å få et glimt av undertegnede slik han så ut for mange, mange måneder siden. Sammen med en gjeng med etablerte nerder som Thomas Hylland Eriksen, Fredric Hauge, Einar Gelius og fjorårets nerdegutt i "Skal vi danse", Simen Agdestein, kjempet jeg drabelig mot Tufte IL. Hvordan det gikk? Heng med på en konkurrerende TV-kanal i kveld 20:25.

107858-17

Klikk på bildet for større versjon, resten av bildene fra Tufte-kampen kan sees her. Jada, jeg er helt enig i at det blir veldig mye Eirik i alle kanaler akkurat nå. Og til de av dere som holder på å gå lei av det: mye av dette ble planlagt lenge før "Skal vi danse" sto på plakaten, og det blir garantert mindre til uka. Etter søndagens omgang i "Kvitt eller dobbelt", vel å merke. :-)

Føtter...

Før treningen til "Skal vi danse" begynte, ble jeg spurt hva jeg fryktet mest ved denne konkurransen. Jeg svarte blant annet at jeg var redd for å glemme hele dansen foran øynene på noen hundre tusen seere og at jeg ikke hadde lyst til å tråkke min dansepartner på tærne. Det første fiksa jeg grundig sist fredag, og det er jo ikke til å legge skjul på at jeg også har tatt hull på den andre byllen. Har etterhvert ikke tall på hvor mange ganger jeg har kjent en bløt skospiss under hælen min og hørt ord som ikke passer på TV fra Therese. Det er slikt som gir følelsen av å ha hobbitføtter.

107858-16

Men det går ikke bare én vei i dette gamet. Therese tråkker også på mine tær, og akkurat nå er jeg i ferd med å utvikle en solid blånegl på høyre fot. Det skjedde under en paso-walk i formiddag, og jeg snudde meg med en gang og påpekte dete for Therese. Hun svarte at det skyldtes at jeg hadde gått feil. Og det hadde jeg jo. Om noen skulle være i tvil: på dansegulvet er det virkelig sant at Therese er Sjanten og jeg er menig Newth! ;-)


Hårfarge...

107858-15Jeg har, som enkelte kanskje har lagt merke til, farget håret til "Skal vi danse". Jeg syns rett og slett jeg ble litt for grå og kjedelig til å matche resten av den spektakulære gjengen som deltar. Min frisør, den eminente Helene på Hår og Sånt på Grünerløkka, sørget derfor for at jeg fikk en fin rødtone. Det ser man jo av bildene som Terese nettopp har lagt ut i sin blogg.

Det første jeg sa var at jeg følte at jeg hadde fått tilbake mitt gamle hår. Og til høyre sees beviset: dette bildet fra 1981 viser hvor rød jeg faktisk var i manken. Brillene er gigantiske, slik de var på den tiden (beviset finnes på dette platecoveret fra 1984), og selv frisyren er temmelig tidsriktig. Dette var før høyt hår rammet Norge for fullt, må vite. :-)

Dagens merkelige dans/musikk-blanding fra YouTube



Denne videoen er ment som en liten oppmuntring til alle parene i "Skal vi danse" som har fått utrolig rar musikk å danse til (Christer og Lena var som kjent først ute med Britney-rumbaen sin). Og spesielt til Steffen og Ingrid Beate denne gangen: hvis denne dama kan danse magedans til banjomusikken fra filmen Piknik med døden (Deliverance på engelsk), klarer dere fint å danse paso doble til magedansmusikk. :-)

Eirik i flere kanaler

Ikveld klokka 23:10 kan jeg sees i samtale med bl.a. Finn Schjøll på talkshowet Store studio på NRK1. Temaet er selvsagt dans og hva som får to fyrer som oss til å melde oss til noe slikt, men også bøkene vi har kommet ut med i høst. :-)

Therese Cleve gjør ting hun ikke kan!

Det hender dansere trenger hjelp av hverandre til å vise oss amatørene vanskelige trinn. Idag kom Mats og Elisabeth innom, fordi Mats ville demonstrere en slags snurr på gulvet. Nei, jeg vet ikke hva den heter, men viktigere: det visste ikke Therese heller. Og sjokk over sjokk: hun hadde visst heller ikke prøvd akkurat denne snurren før.


Se nøye på filmen. Jeg er sikker på at jeg har sett folk bli snurret rundt på denne måten i filmer og på TV før. Burde jeg være bekymret over at Therese oppfører seg omtrent som jeg har pleid å gjøre når jeg snurrer rundt på dansegulvet for første gang? ;-)

Oj, oj, oj...

Først et "oj" for at jeg gikk videre igår. Etter min lille kollaps på dansegulvet - jeg datt ut av koreografien midtveis - hadde jeg forberedt meg på et langt roligere liv framover. Isteden ble jeg reddet av seerstemmer, og det takker Therese og jeg alle dere som stemte for. Veldig hyggelig at dere vil se oss videre - det hadde vært trist å ryke ut på denne måten!

107858-14

Så et "oj" for arbeidet som ligger foran oss de neste dagene. Vi har fått "tyrefekterdansen" paso doble, og det blir et hardkjør om vi skal få orden på trinnene før neste fredag. Og så til slutt et "oj" for det som må gjøres for å få kontroll på dansenervene mine, slik at jeg kan kose meg like mye når det virkelig gjelder som jeg gjør under trening. Vet ikke helt hva slags teknikker skuespillere og dansere bruker, så jeg tar gjerne imot tips. :-)

Se der, ja!

Det var andre boller. Igår virket det som om alle legoklossene til Therese lå slengt i øst og vest. Idag samla det seg plutselig, og det gikk med ett an å danse seg gjennom hele koreografien. Legoklossene er kanskje ikke blitt til et så vakkert byggverk som det nedenfor, men det kommer seg, det kommer seg. Ja, for vi jobber altså mot å ha en stigning fram mot fredagen. Kjøret er kjempehardt, og det er nesten umulig å være god på onsdag. Torsdag bør det sitte, og så skal det altså toppe seg fredag kveld. Krysser fingrene for at vi alle lykkes med det - helt sant!

107858-13

Det bringer meg til et annet spørsmål som opptar en del av oss nybegynnerne: hvor mange gode danser har vi egentlig innabords i løpet av en dag? Det gjentar seg igjen og igjen for flere av oss: den første dansen er ofte god, så svinger det endel før nivået faller. Det skjedde i quickstep-uka, og da trodde jeg det hadde med kondisjon og fysikk å gjøre, men det skjer også når dansen ikke er fysisk utmattende. Det er nok psykologien som spiller oss et puss. I det hele tatt er det blitt mye prat om psykologi de siste dagene - det gjelder å holde hodet kaldt og fokusere på oppgaven... :-)

Frustrert!

Alle sa at dette ville være den virkelig harde delen av konkurransen, men at det skulle bli hardt... Misforstå meg rett: tango er ikke på langt nær så fysisk krevende som quickstep, men den korte tiden vi har til å lære dansen på (i praksis seks dager) stresser meg totalt. Jeg lærer rett og slett ikke kjapt nok, og samtidig er jeg klar over at konkurrentene mine plukker ting opp mye raskere. Det skorter ikke på innsatsen, tror jeg. Therese og jeg øver til jeg blir nummen i beina - igår stoppet vi på fire timer, kvelden før var det fem.


Jeg har tidligere sett på koreografien til Therese som et sett med legoklosser. Hver kloss er et trinn som skal plasseres i rekkefølge. Alle klossene - dvs trinnene - er nå innøvd, og jeg kjenner at jeg kan dem. Det som ikke sitter, er rekkefølgen. Når alt skal komme på rekke og rad til musikk, faller det hele kjapt sammen. Thereses nøye utpønskede koreografi ser altså omtrent ut som på bildet over inne i hodet mitt, akkurat nå. Får jeg skikk på det til fredag, eller blir det hele ufrivillig komisk? Heng med! :-)

På'n igjen for the Underdogs

107858-11Nei, det er ikke morsomt å stå foran de andre deltakerne og ikke vite om man går videre eller ei. Men så gjorde vi det, og dobbelt hyggelig: vi fikk tango som neste dans. Dette er en dans jeg har ønsket meg å lære i mange år, blant annet fordi jeg har en stor stor svakhet for argentinsk tangomusikk, og da særlig den legendariske tangosangeren Carlos Gardel. Gardel døde i en flyulykke i 1935, men fortsatte å være et fenomen i Sør-Amerika. Internasjonalt fikk musikken hans et oppsving etter at den store slageren Madreselva ble brukt i filmen Postmannen fra 1994 (for de som har sett filmen: det er den romantiske tangoen som Pablo Neruda og hans kone danser til).

Det store spørsmålet er om dette vil gjøre et utslag når vi nå legger oss i hardtrening. Uansett får vi håpe at det er litt mindre behov for kosteskaft-metoden, som VG Nett fanget opp idag. :-)

Synd!

Så ble det ikke oss denne gangen, selv om det var på hengende håret, men det måtte jo gå på bekostning av noen andre. Veldig leit at Christer og Lena røk ut - vi fire har hatt det virkelig moro sammen, og Christer og jeg har kunnet trøste hverandre med vår felles status som utdømte på forhånd av alle andre enn Bomster-Finn. Nedenfor et bilde av Christer og Lena som ble tatt på et Tusenfryd-treff som ikke ble dekket av den kulørte ukepressen likevel. You the man, Christer.


107858-10

Hva man er villig til å gjøre for dansen

107858-9

Idag gjorde jeg noe jeg aldri trodde jeg skulle gjøre: jeg bleket tennene. Nå handler det om å gjøre et så godt inntrykk som mulig, og et blendende smil hører med i den pakka. Og sant å si er jeg blitt riktig fin. Jeg har også klart å pådra meg endel ising i tennene, men det hører visst med. Alt for dansen. :-)

Det går fremdeles litt for fort...

Og kanskje er ikke det så rart. Å få inn quickstepen handler jo om å flytte på drøyt hundre kilo kjøtt i resertempo. Jeg blir så opptatt av å få med meg beina at jeg stadig glemmer holdningen, og derfor forsøker Therese å hjelpe meg med nok en mystisk innretning. Hvor mye hjelp det er i noe som får danselæreren til å knekke sammen hver gang hun ser oss i speilet, er derimot et annet spørsmål... :-)

Da er det alltid til trøst at trengingen vår er kåret til årets morsomste.

Det går for FORT!

Huttetu for en forferdelig trening vi hadde idag. Ull i hodet, bly i beina, svette utenpå kroppen og motløshet inni. Therese har selvsagt 100 % rett i at teknikken skal stemme om vi skal gjøre oss fortjent til bedre karakterer neste fredag, men ærlig talt: dette skal holde hardt, folkens. Vi har i praksis ni timer igjen å gjøre det på - elleve om vi strekker oss langt.

Holdningen er elendig, trinnene for lange, og alt går for kjapt til at jeg greier å følge med. Ambisjonen var å danse gjennom hele Thereses koreografi til musikken i løpet av dagen. Det ytterst frustrerende resultatet ses nedenfor - i all sin gru. Hunder og barn bør holdes inne når dette vises. Eller som amerikaneren sier: "Viewer discretion is advised".


Auda

Det var liksom ikke planen å få 14 poeng av dommerne. Kontrasten mellom torsdag, da jeg var i Göteborg og fikk Nordisk barnebokpris, og fredag, ble stor, for å si det slik. På den annen side klarer jeg ikke å ta det for tungt. Jeg vet jo hvor langt jeg har kommet på fem uker, selv om det ikke er en faktor som kan tas i betraktning når dommerne vurderer innsatsen.

Nå er det quickstep som forestår, og så får vi se om jeg har bedre kontroll på trinnene der enn jeg tydeligvis hadde på hoftevrikkene igår (selv om vi så kule ut). Ingar er forøvrig min favoritt i denne konkurransen. Total maktdemonstrasjon igår, for å stjele Christers uttrykk. :-)

Ok, this is it...

Ikveld gjelds det, folkens. Litt etter 20.30 skal Therese og jeg i ilden, og deretter faller dommernes dom. Folkets dom over oss felles ved å ringe 829 49 108, eller sende sms 8 til 26400 (telefon og sms koster kr 5,00). Og her er en viktig opplysning: stemmene som avgis ikveld blir tatt med videre til første utstemning den 29. Det er også mulig å stemme hele uken. Er det nødvendig å si mer? :-)

Noen av oss har skikkelige problemer...

Christer har vært forkjølt de siste dagene, og har min fulle sympati. Likevel mener jeg at det finnes større utfordringer for en danser. Et par av dem henger på beina mine nå. Ada og Linus er to kattunger vi overtok i forrige uke, og som er midt i den verste klatrebiteklore-fasen. De har lagt sin elsk på beina mine, og kommer nok til å gi meg små rift og sår fram til klatreleken vi har bestilt, er i hus. Prøver selvsagt å være vennlig, men bestemt, men det er sant å si ikke lett å være streng med en som ser slik ut:


107858-6

Ada er søt som sakkarin, men du skulle se sårene på beina mine

107858-7

Linus har allerede funnet sin faste plass.

107858-8

Veien fra fanget til tastaturet er kort - chatting er blitt veldig morsomt. :-)

Okei, så mener sikkert noen at dette er et hemningsløst forsøk på stemmesanking ved å utnytte to uskyldige små katter. Men hva kan jeg si, annet enn Lars Kilevolds klassiske:
Dette ække promotion, dette ække reklame, dette er ting som har hendt meg, så navna må jeg jo ha med.
Og navnene er altså Ada og Linus, de siste bildene kan alltid finnes på Flickr, og du kan til og med abonnere på bildene via RSS. Ada og Linus heier selvsagt på Therese og Eirik. Ellers kan jeg love at det ikke blir mye kløing bak øret de nærmeste ukene... ;-)

Die Langkost-Metode

Bare å innse det: jeg har fått mye bedre holdning de siste ukene - på den ene og andre måten. En av årsakene avsløres i Thereses første bloggposting. En langkost kjørt gjennom skjorteermene og surret fast med hoppetau sørger for at jeg rett og slett ikke kan synke særlig ned i holdning, og når det kombineres med raske quickstep-aktige trinn blir resultatet som nedenfor:


Filmen er tatt av Therese og varer i litt under 1:40 (som er dansens samlede lengde) - noen hemmeligheter skal vi jo ha! Her man både med seg kommandorop og latter. Ja, for det er altså lov å le av dette. :-)

Av og til føler en deltaker seg bare slik...



"I can't dance, I can't talk, only thing about me is the way I walk."

Danser med roboter

Også danselærere trenger å lære noe nytt av og til. Her er det en robot som står for undervisningen. :-)

Dancing with the Stars er igang

Det amerikanske motstykket til "Skal vi danse" har nå stemt ut sin første deltaker, talkshowverten Tucker Carlson, og ifølge TV Guide-anmelderen Matt Roush var det vel fortjent. Fyren var visstnok ikke mye aktiv i sin cha-cha, og slikt blir det verken dommerpoeng eller publikumsstemmer av. Intervjuene med deltakerne og danserne viser forsåvidt at det er flere som har litt problemer med holdningen - ikke overraskende at en av dem er Jerry Springer, kanskje? I så måte virker den norske gjengen gjennomgående mye mer motivert. :-)


En fanatiker blir til

107858-5

Klokka var nærmere ti igår kveld, og Therese og jeg holdt på å avslutte styrketreningen som er en del av alle våre danseøvelser. "Så var det pushups igjen," sa jeg begeistret. Tone (som står på lista over bloggere, men som ikke har kommet igang ennå :-) utbrøt: "Så mye energi du har!" Da slo det meg at hun hadde rett. Okei, så er jeg over normalen entusiastisk, men dette var i overkant selv til meg å være. Og verre skulle det bli. Idag tidlig klokka åtte var jeg på plass i Dansefabrikken igjen, og syntes det var helt greit!

Det er bare å innrømme det: mye trening gir et sug etter mer trening. Adrenalin er billig, sunt og lovlig dop, og jeg er hekta. I tillegg snakker og tenker dans døgnet rundt, og våkner med dansemusikk i hodet etter lange netter med dansedrømmer. Jeg er kort sagt iferd med å bli en dansefanatiker. Det vagt salige smilet på bildet over er bevis nok, spør du meg. Studer det nøye, og bli skremt. ;-)

Det er morsomt fordi det er sant

Jeg har utrolig nok ikke rukket å få med meg presentasjonsvideoen (et stykke nede på siden, Web-TV) til programmet før idag. "Noen har kun intensiteten" - hvordan kan jeg protestere mot slike bildebevis? ;-)

En lur investering?

Et visst online-gamblingnettsted (som jeg ikke peker til av prinsipielle hensyn), har lagt ut oddsene på deltakerne i "Skal vi danse". Og det ser sannelig ikke lyst ut: jeg ligger nest nederst på lista over håpefulle, og kan stort sett bare trøste meg med at jeg er i godt maskulint selskap. Gutta i denne konkurransen levnes sannelig ikke store sjansene, gitt. På den annen side: man får altså 20 ganger igjen det investerte om man satser på Team Newth/Cleve. Det er nesten så jeg får lyst til å satse noen tusen på meg selv. Får snakke med Therese om hvor smart det er, på dansetreninga imorgen. ;-)

107858-2


Teamlogo

107858-1

Team Newth/Cleve (det er Therese som insisterer på at mitt etternavn skal stå først - som den gentleman jeg er mente jeg det burde være omvendt) starter ikke med verdens beste utgangspunkt. La oss bare innse det først som sist: en passelig utrent 42-åring på drøye 110 kilo som knapt har tatt et dansetrinn i sitt liv, skal i løpet av fire uker forvandles til en smekker, elegant danseløve. Om noen i denne konkurransen har fysikken mot seg, er det danser/astrofysikerparet.

Da er det viktig å holde motivasjonen, og stå sammen som team. Jeg har laget en kampsang, og dessuten designet en vakker logo ved hjelp av Official Seal Generator-siden. En alternativ versjon av vår teamlogo finner du i min private blogg. Den ble ikke godkjent av Sjanten, men jeg syns nå den var litt morsom. :-)

Hardkjør for team Newth/Cleve

Man aner ikke hvor mange muskler man har i kroppen før man begynner å danse. Det noe av det viktigste jeg har lært etter to og en halv ukes dansetrening. Hittil har det handlet om å finne ut hva jeg ikke kan - det vil si stort sett er det meste. Ta anklene, for eksempel. Jeg ante ikke hvor viktig ankelstyrke er for dansere, og først da jeg selv gikk opp på tå, oppdaget jeg hvor svake mine egne er. Stikkordet er "vaklevoren", løsningen er trening, trening og atter trening.

Her er jeg så heldig at jeg har fått en danselærer som virkelig kan en del om trening: enten vi snakker om pilates, tai chi eller rulleskøyter, virker det som om Therese driver med det. Jeg har sagt det før og sier det igjen: Team Newth/Cleve har en strategi, og jeg kan si såpass at store mengder allsidig trening er en viktig del av strategien. Om jeg slurver med treningen, vil "Sjanten" Cleve sørge for å holde meg i ørene.

Jeg skal straks løpe avgårde til Dansefabrikken i Oslo, hvor treningen foregår. Det blir tredje gang denne uka, ennå er vi bare halvveis og alle sier at presset vil øke kraftig fram mot første sending. Og det er da det virkelig vil ta av. Fra en sending til den neste har vi i praksis bare seks dager å lære en helt ny dans på. Det krever minst fire timers trening hver dag - for en ganske makelig anlagt fyr på over 100 kilo virker det helt uoverkommelig akkurat nå.

Dagens forslag: "Skal vi danse" burde skifte navn til "Extreme Dance Makeover". For når den store dagen opprinner kommer vi alle til å fremstå i strammere, slankere og sunnere utgaver. Forhåpentligvis får jeg også lært meg noen dansetrinn underveis. To-tre-cha-cha-cha. :-)

november 2006
ma ti on to fr
1 2 3 4 5
6 7 8 9 10 11 12
13 14 15 16 17 18 19
20
21
22 23 24 25
26
27 28 29 30
    hitsimg